Stebroren min var på meg som hvit på ris når jeg var alene. Berørte meg med hendene som om han ikke hadde rett til... som om han ikke engang brydde seg om grensene mine i det hele tatt. Jeg skjønte at det var tull, men den elektriske strømmen av kjærtegnet hans løp gjennom meg. Før jeg visste ordet av det ble jeg tatt på alle måter personbiler ikke burde være.